I fjor på denne tiden var midt inne i en langvarig kuldeperiode, og da trodde vi ikke det spor på global oppvarming. I dag, 4. januar, er det 5 varmegrader og vårlig stemning. Bare sola som mangler, og den må vi nok vente enda en stund på her. Men likevel spirer og gror det rundt oss, og det er ikke helt vanlig i begynnelsen av januar. Tvert i mot er det svært uvanlig her på grensa mellom Trøndelag og Nordland. Så kanskje skal jeg gjøre om bloggen til en seriøs blogg med fokus på klimaendringer og miljø generelt, eller kanskje ikke?
Løvetanna har bestemt seg for å prøve seg nå på nyåret.
Hundekjeks er et annet ugress som har begynt vekstsesongen veldig tidlig.
Også matsyra, eller syrgresset som vi sier, titter fram.
Selfie med syrgress i munnen, ikke riktig så syrlig smak som om sommeren. Som bildet tydelig viser, har jeg kommet langt forbi min ungdoms vår, det som spirer i ansiktet har blitt skremmende grått.
I bedet i hagen blomstrer tusenfryden villig nå.
Selv i fjellet er det nesten snøfritt, men springflo er det nesten hver dag. Gjerdet til kvigene står langt ut i sjøen nesten hver gang det er flo sjø. Slik har det vært i hele høst/vinter. Havstigning?
Det er ille med disse endringene. Men jeg syns ikke du skal gå helt seriøs, men en lett blanding er alltid fint!
Det passa vel ikkje heilt den fargekombinasjonen av grønt og grått.