Det er tid for generasjonsskifte på gården nå. Den gamle forhøsteren som jeg kjøpte ny i 1997, har sett sine beste dager, og er moden for utskifting. Så nå har jeg kjøpt meg en nesten identisk forhøster av merket JF. Den gamle forhøsteren har vært en trofast sliter, den har fungert utmerket, nesten uten feil i alle disse årene. Men nå er den på det nærmeste omdefinert til skrapjern etter at vi har plukket av den det meste av brukbare deler, blant annet nesehjul og syreutstyr. Det var det nemlig ikke på nyhøsteren, ja den er ikke helt ny da. Bare nesten.
Den nye høsteren står der så stolt og potent, mens gammelhøsteren står ribbet og impotent tilbake.
Sliten og merket av tidens tann.
Nyhøsteren har lenge igjen til den er så sliten som den gamle.
Med utsikt til grønne skoger, men ikke gull da.
Forhøster i solnedgang, spent på hvor lenge det er til bonden ser solnedgangen………..
Stakkars gammelhøstarn :(( du får ta å stoppe han ut :))
Det blir en verdig begravelse antar jeg 😉
Gratulerer med ny “sjiraff”!
Jeg pleide å følge med på når jordet ved siden av oss ble slått: Fin-fin underholdning!